Den siste millimeteren
Fra grubling til handling
Mellom å vite og å gjøre ligger en usynlig vegg. Den er bare en millimeter tykk, men kan ta år å bryte gjennom
Det kommer til et punkt hvor all tenking må møte virkeligheten. Du har lest, reflektert og forstått. Sannsynligvis har du til og med planlagt nøye. Men så står du der, klar til å sette i gang, og kroppen din sier nei.
Grubling er en snedig felle. Jo mer du tenker, jo flere hull ser du i planen. Jo flere måter ting kan skjære seg på. Innsikten som skal frigjøre deg blir i stedet et klebrig spindelvev av «men» og «hva hvis».
Her er en hemmelighet:
Handling trenger ikke perfekt forståelse. Den krever bare akkurat nok uro i magen til å få deg til å bevege deg. Første steg kan være latterlig lite – sende den meldingen, åpne det dokumentet, stå opp fra sofaen.
Når du beveger deg, selv bare litt, skjer det noe magisk. Virkeligheten begynner å svare. Du får tilbakemelding som ingen mengde tenking kunne gitt deg. Veien justerer seg under føttene dine mens du går.
Den følelsen du venter på – sikkerheten, klarheten, gnisten – dukker ofte opp midt i handlingen. Som en overraskelse. Som takk for at du startet uten den.
Så velg én ting i dag:
Én mikrohandling du har grublet på. Gjør det mens hjernen protesterer. La musklene bestemme denne gangen. Det er i den uperfekte bevegelsen fremover at nye dører åpner seg. Én keitete handling om gangen.
Men la meg være tydelig: mikrohandlingen bør peke fremover, ikke bakover. Send meldingen som åpner dører, ikke den som lukker dem. Ta telefonen som bygger bro, ikke den som brenner den.
Ubehaget du kjenner når du strekker deg utenfor det kjente – det er voksesmertene dine. Det er sånn det føles når du blir for stor for skallet du har levd i. Så velg en handling som gjør deg litt større, ikke litt mindre.